Nå som vi har kommet hjem fra oppholdet vårt i Etiopia er vi mer enn noen sinne oppsatt på å gjøre UTAD 2010 til en knallbra aksjon. Vi håper at vi med blant annet foredraget som vi skal ha på inspirasjonsdagen onsdag 17.mars klarer å motivere så mange som mulig av elevene til å gå ut å jobbe for etioperne, slik at vi kan få samlet inn mest mulig penger til noen som virkelig trenger det.
I fjor ble det samlet inn ca 125.000 kr til Estland. Vi har en drøm om at vi i år skal klare 200 000 kroner til Etiopia. For at dette skal være mulig, krever det at alle sammen finner seg en jobb, og jobber den 6.april, og at så mange som mulig samler inn mer enn minimumsbeløpet som ligger på 300 kroner.
I tillegg til arbeidsdagen 06.april og inspirasjonsdagen 17.mars, vil det skje en del fremover. Det vil bli vaffel- og kakesalg på skolen, det vil bli et aksjonsløp, og det vil være mulighet til å gi penger i vekslepengeglasset som fortsatt står i kantina. Datoer kommer når det nærmer seg.
Det vil bli premier til de som samler inn mest i løpet av aksjonen. Vi ønsker å premiere den klassen og den personen som samler inn mest penger i løpet av hele aksjonen (aksjonsløpet + aksjonsdagen). Den personen som samler inn mest penger vil bli premiert med en iPod. I tillegg vil det bli egne premier under aksjonsløpet (mer info kommer).
søndag 7. mars 2010
Misjonærretreat, flyreise og søvnmangel
I skrivende stund er det faktisk så mye som fire dager siden vi satte bena våres på norsk jord igjen. De siste dagene i Etiopia ble tilbrakt i nærheten av byen Nazareth, på et feriested kalt Abogaya, hvor vi var med på et misjonærmøte/misjonærretreat for NMS-utsendingene fra Norge og deres etiopiske medarbeidere. Det var tre dager fylt med mye latter, morro, pokerspilling og mat. Vi var der som observatører/underholdere for "barna" (12, 12 og 17 år), og vi storkoste oss. Dagene tilbrakte vi på Ethiopian Air Force Officers Club og badet, mens kveldene ble fylt av Texas Hold'em poker og diverse leker. Det var deilig med et par ordentlig avslappingsdager, hvor det ikke var noe spesielt vi skulle lære og oppleve! Da vi returnerte til Addis Ababa, hadde vi en hel dag igjen før vi skulle sette oss på flyet på vei hjemover, og den dagen utnyttet vi godt. Vi var morgenfugler, og var oppe med sola (nesten i hvertfall), og satt i bilen på vei ut i byen når klokka slo 09.00. Vi kjørte byen på langs, tvers, opp og ned på jakt etter suvernirer, klær og gaver til kjente og kjære, og når klokka slo 13.00 hadde vi landcruiseren full av poser, og hadde endelig brukt opp det meste vi hadde av etiopiske birr. Storfornøyde vendte vi tilbake til NMS-compounden og begynte en ganske heavy pakkerunde. Vi dro sørover med 3 kolli, og nordover med 4. Jepp, faktisk.
Vi fikk også en veldig hyggelig avslutningsmiddag sammen med NMS-misjonærene på vår favorittrestaurant i Addis, Le Jardin, en fantastisk italiensk restaurant med nydelig pizza, og der nøt vi vårt siste måltid mens vi hørte på en skikkelig tordenstorm og regnet plasket ned. Heldigvis fikk ikke det dårlige være noe å si for flyreisen vår hjem, og da vi ankom flyplassen tirsdag kveld kunne vi fornøyd konstatere at flyet var i rute, og alt gikk som det skulle.
Flyreisen hjem var lang, tung, kjedelig og fylt av alt for lite søvn. Vi har en gang for alle konstatert at det er vanskelig å sove på fly, særlig når det er natt og det er meningen at man skal sove. Heldigvis fikk vi et par timers søvn, men humøret var ikke helt på topp før vi fikk Starbuckskaffen vår på Schipol. På Schipol hadde vi heldigvis litt bedre tid enn på vei nedover, og vi robbet sjokoladebutikken, og satte oss på fly nr. 2 storfornøyde med "fangsten".
Det var to slitne ungdommer stappfulle av inntrykk og opplevelser som returnerte til Norge, og nå, etter fire dager hjemme begynner vi å komme a jour både på søvnfronten og ellers. Vi sitter igjen med mange tanker og inntrykk, og er utrolig takknemlige for den muligheten det har vært for oss å få lov å dra nedover. Vi gleder oss til alt det som skal skje fremover, og gleder oss til å kunne vise dere alle sammen bilder og fortelle dere om opplevelsene vi har hatt i Etiopia.
lørdag 27. februar 2010
Nonno Integrated Rural Development Project
Hensikten med turen vår ut i bushen var at vi skulle få se prosjektområdet, og lære om prosjektet Nonno Integrated Rural Development Project (NIRDP). Prosjektet har sin base i landsbyen Benja, men har sitt virke langt utover dette området, og det berører ca 10 bygder med egne "prime ministers". Vi ble vist rundt i området rundt Nonno Benja, og vi fikk se mye av det arbeidet prosjektet gjør, og hvilke enorme forskjeller det gjorde for befolkningen i nærheten.
Prosjektet har som mål å lære bøndene å drive et levedyktig og effektivt jordbruk, samtidig som de også læres opp til å ta vare på jorda, og forhindrer erosjonen i å ødelegge den. For å kunne gjennomføre dette har de tre "nursery sites" - dvs. tre jorder hvor de dyrker opp spirer som gis videre til bøndene for forplanting på egen jord, slik at jorda bevares. I tillegg lærer bøndene på disse områdene hvordan de skal drive effektivt jordbruk, bl.a. ved kunstig vanning, bedre planting og pleie av jorda, og hvordan de med enkle grep kan gjøre slik at de kan tjene penger på avlingene. Alt dette skjer nesten gratis, de betaler kun en symbolsk sum for trespirene som de planter ut på eget område.
I tillegg til at bøndene får trespirer til forplanting for å forhindre erosjon, lærer prosjektmedarbeiderne opp bøndene til å lage fysiske sikkerhetstiltak for å bevare jorda mot erosjonen, som hele tiden truer med å ødelegge store områder av hele åssider. Noen eksempler på fysiske hindringer er f.eks. steinmurer og små grøfter for å stoppe og sette ned farten på ras. Vi fikk se områder hvor dette var gjort i praksis, og forskjellene var store fra der et slikt arbeid var påbegynt og gjennomført til der det ikke fantes slikt arbeid.
NIRDP (prosjektet), handler ikke bare om hvordan de kan utdanne bønder til å drive et effektivt jordbruk, men det handler også om det at man vil sikre befolkningen mat, og utdanne kvinne, få dem inn i viktige stillinger, hjelpe dem til å få et bra liv, og styrke deres plass i samfunnet. Utdanning av barn er også noe prosjektet brenner for, og de har vært med på å starte flere skoler, hvorav en av dem har over 1000 elever.
Som dere sikkert skjønner så er NIRDP et omfattende prosjekt, som trenger en del penger for å kunne overleve, og utvikle arbeidet sitt videre, for å kunne hjelpe flere mennesker til et bedre liv. Her er det vi kommer inn. Prosjektlederen kunne ikke få takket oss nok for at vi skal samle inn penger til dem, og han fortalte oss gjentatte ganger om hvor mye de pengene kom til å bety, og hvor mye de kommer til å få gjort med dem. Vi håper dere med dette innlegget har fått et lite innblikk i hva prosjektet går ut på, og hva vi skal støtte. Mer og grundigere informasjon kommer selvfølgelig senere.
Prosjektet har som mål å lære bøndene å drive et levedyktig og effektivt jordbruk, samtidig som de også læres opp til å ta vare på jorda, og forhindrer erosjonen i å ødelegge den. For å kunne gjennomføre dette har de tre "nursery sites" - dvs. tre jorder hvor de dyrker opp spirer som gis videre til bøndene for forplanting på egen jord, slik at jorda bevares. I tillegg lærer bøndene på disse områdene hvordan de skal drive effektivt jordbruk, bl.a. ved kunstig vanning, bedre planting og pleie av jorda, og hvordan de med enkle grep kan gjøre slik at de kan tjene penger på avlingene. Alt dette skjer nesten gratis, de betaler kun en symbolsk sum for trespirene som de planter ut på eget område.
I tillegg til at bøndene får trespirer til forplanting for å forhindre erosjon, lærer prosjektmedarbeiderne opp bøndene til å lage fysiske sikkerhetstiltak for å bevare jorda mot erosjonen, som hele tiden truer med å ødelegge store områder av hele åssider. Noen eksempler på fysiske hindringer er f.eks. steinmurer og små grøfter for å stoppe og sette ned farten på ras. Vi fikk se områder hvor dette var gjort i praksis, og forskjellene var store fra der et slikt arbeid var påbegynt og gjennomført til der det ikke fantes slikt arbeid.
NIRDP (prosjektet), handler ikke bare om hvordan de kan utdanne bønder til å drive et effektivt jordbruk, men det handler også om det at man vil sikre befolkningen mat, og utdanne kvinne, få dem inn i viktige stillinger, hjelpe dem til å få et bra liv, og styrke deres plass i samfunnet. Utdanning av barn er også noe prosjektet brenner for, og de har vært med på å starte flere skoler, hvorav en av dem har over 1000 elever.
Som dere sikkert skjønner så er NIRDP et omfattende prosjekt, som trenger en del penger for å kunne overleve, og utvikle arbeidet sitt videre, for å kunne hjelpe flere mennesker til et bedre liv. Her er det vi kommer inn. Prosjektlederen kunne ikke få takket oss nok for at vi skal samle inn penger til dem, og han fortalte oss gjentatte ganger om hvor mye de pengene kom til å bety, og hvor mye de kommer til å få gjort med dem. Vi håper dere med dette innlegget har fått et lite innblikk i hva prosjektet går ut på, og hva vi skal støtte. Mer og grundigere informasjon kommer selvfølgelig senere.
Villmenn i bushen - uten dusj
Da var vi nok en gang på plass i Addis Ababa, etter 4 innholdsrike og spennende dager på den Etiopiske landsbygda. Turen vår begynte i en liten landsby ved navnet Ijaji, som ligger 4 timers kjøring vest for Addis, for de som er spesielt geografisk interesserte (hei, Geir!). Der ble vi elskverdig mottatt av synodelederen og the "project manager", og vi merket fort at vi var fremmede, og at det ikke var så vanlig at hvite mennesker var der, i og med at vi ikke kunne bevege oss utenfor husveggen uten at det kom noen små barn løpende og ropte "Ferenji, ferenji!", som da betyr franskmann eller generelt hvite mennesker. Bare dette var en opplevelse i seg selv, og vi oppdaget fort at vi kunne være til glede for ungene, og de ble helt i hundre da vi tok bilder av dem som de fikk se etterpå. Poseringer og så mange unger som skulle være med på et bilde på en gang tror jeg aldri vi har opplevd. Morro var det!
På veien fra Ijaji og ut til prosjektområdet Nonno Benja, satt vi 3 timer i en Landcruiser, og vi fikk virkelig se den erketypiske etiopiske landsbygda; stråhytter, "shithouses" (som de lokale selv sier; altså jordhus), små jenter som bar 20kg på ryggen, eselkaravaner, ku- og geiteflokker i veien og kilometervis med barn og unge som var på vei til eller fra skolen i skoleuniformer med forferdelige farger. Heldigivs hadde vi en utrolig dyktig sjåfør som kjørte, men trass i det satt vi flere ganger og måpte over hvor Landcruiseren faktisk kom seg frem. Helt utrolig. Aurora var flere ganger forberedt på at vi måtte ut å dytte bilen, men det trengte vi ikke gjøre en eneste gang - heldigvis! Elver og bratte steinbakker ble forsert, og vi var fremme i Nonno Benja overraskende fort.
Det første som slo oss når vi kom inn i prosjektområdet var den slående vakre naturen. Høye fjell, dype daler, sånne trær man ser i Løvenes Konge-filmen og stråhytter. Det hele var meget idyllisk, og vi gikk fort amok med kameraene. Det var ganske tydelig at vi med ett var kommet relativt langt ut på landsbygda - det eneste som ble servert av mat var injera (Etiopias nasjonalrett; sur lefse med kjøtt og tilbehør oppå), det var ingen dusj, og doen var et hull i bakken. Meget romantisk, med andre ord (ironi). Injeraen var god, men det ble nok litt ensformig i lengden. Aurora fikk etterhvert et relativt anstrengt forhold til injera etter 3 dager, da mageproblemene begynte å melde seg. Gleden var derfor stor da hun torsdag kveld kunne sette seg ned å spise spaghetti med kjøttsaus, etter ca et døgn med fasting, for å unngå dobesøk. Anders derimot slapp unna de verste plagene, og vendte seg overraskende fort til injeraen, og kunne stolt meddele på onsdag at han hadde spist en helt fantastisk injera med tibs (lammekjøtt) med sterkt chillipulver på, og han hadde spist opp alt - 3 måltider på rad. Forøvrig var det ikke vanlig at vi klarte å spise opp alt sammen, det var derimot en sjeldenhet, i og med at mengdene som ble servert var store og mektige, og injeraen ble konstant fylt på etterhvert som den ble litt tom.
Det første som ble gjort etter at vi var trygt fremme i Addis, det var å oppsøke nærmeste dusj. Følelsen av renhet har aldri vært så stor som da, etter 4 dager uten dusj i 30 grader og sol. Siden vi hadde vært såpass mye villmenn som det vi hadde vært, så fant misjonærene det passende at vi fikk en avslapningsdag i bassengområdet på Hilton hotell her i Addis. Der har vi altså tilbrakt dagen, og det var utrolig deilig, selv om vi merket standardforskjeller, og synes det var litt fælt at det kan være så gigantiske forskjeller innad i en by. Tross det - det var fantastisk herlig med en dag i bassenget og på solsengene med sol og varme.
I morgen går turen videre, og vi drar fra Addis til Nazareth, hvor vi skal være med på et misjonærmøte/misjonærretreat, som observatører og underholdere for ungene. Vi gleder oss, og håper vi får internett der, så vi kan oppdatere dere videre. Hvis ikke får vi internett igjen mandag kveld.
På veien fra Ijaji og ut til prosjektområdet Nonno Benja, satt vi 3 timer i en Landcruiser, og vi fikk virkelig se den erketypiske etiopiske landsbygda; stråhytter, "shithouses" (som de lokale selv sier; altså jordhus), små jenter som bar 20kg på ryggen, eselkaravaner, ku- og geiteflokker i veien og kilometervis med barn og unge som var på vei til eller fra skolen i skoleuniformer med forferdelige farger. Heldigivs hadde vi en utrolig dyktig sjåfør som kjørte, men trass i det satt vi flere ganger og måpte over hvor Landcruiseren faktisk kom seg frem. Helt utrolig. Aurora var flere ganger forberedt på at vi måtte ut å dytte bilen, men det trengte vi ikke gjøre en eneste gang - heldigvis! Elver og bratte steinbakker ble forsert, og vi var fremme i Nonno Benja overraskende fort.
Det første som slo oss når vi kom inn i prosjektområdet var den slående vakre naturen. Høye fjell, dype daler, sånne trær man ser i Løvenes Konge-filmen og stråhytter. Det hele var meget idyllisk, og vi gikk fort amok med kameraene. Det var ganske tydelig at vi med ett var kommet relativt langt ut på landsbygda - det eneste som ble servert av mat var injera (Etiopias nasjonalrett; sur lefse med kjøtt og tilbehør oppå), det var ingen dusj, og doen var et hull i bakken. Meget romantisk, med andre ord (ironi). Injeraen var god, men det ble nok litt ensformig i lengden. Aurora fikk etterhvert et relativt anstrengt forhold til injera etter 3 dager, da mageproblemene begynte å melde seg. Gleden var derfor stor da hun torsdag kveld kunne sette seg ned å spise spaghetti med kjøttsaus, etter ca et døgn med fasting, for å unngå dobesøk. Anders derimot slapp unna de verste plagene, og vendte seg overraskende fort til injeraen, og kunne stolt meddele på onsdag at han hadde spist en helt fantastisk injera med tibs (lammekjøtt) med sterkt chillipulver på, og han hadde spist opp alt - 3 måltider på rad. Forøvrig var det ikke vanlig at vi klarte å spise opp alt sammen, det var derimot en sjeldenhet, i og med at mengdene som ble servert var store og mektige, og injeraen ble konstant fylt på etterhvert som den ble litt tom.
Det første som ble gjort etter at vi var trygt fremme i Addis, det var å oppsøke nærmeste dusj. Følelsen av renhet har aldri vært så stor som da, etter 4 dager uten dusj i 30 grader og sol. Siden vi hadde vært såpass mye villmenn som det vi hadde vært, så fant misjonærene det passende at vi fikk en avslapningsdag i bassengområdet på Hilton hotell her i Addis. Der har vi altså tilbrakt dagen, og det var utrolig deilig, selv om vi merket standardforskjeller, og synes det var litt fælt at det kan være så gigantiske forskjeller innad i en by. Tross det - det var fantastisk herlig med en dag i bassenget og på solsengene med sol og varme.
I morgen går turen videre, og vi drar fra Addis til Nazareth, hvor vi skal være med på et misjonærmøte/misjonærretreat, som observatører og underholdere for ungene. Vi gleder oss, og håper vi får internett der, så vi kan oppdatere dere videre. Hvis ikke får vi internett igjen mandag kveld.
lørdag 20. februar 2010
Dalmatiner på hjul og injera
Dag 2 av oppholdet går raskt mot slutten, og vi ser tilbake på en dag som skikkelig vestlige turister i Etiopia. Skreddersydd "best quality"-dress er bestilt til Anders, Addis Ababa er sett - til fots i dag - og alt for mye mat er konsumert. Vi klager ikke!
Lunsjen ble inntatt på en etiopisk restaurant som lignet mistenkelig mye på en vanlig random europeisk restaurant, dvs. overraskende god standard. Dog var burgeren en deeeeeeel mer krydret enn det vi pysete nordmenn er vant til. Vi vil helst ikke vite hva som var oppå burgeren - det smakte godt, det er det vi trenger å vite. Middagen ble (endelig) et tradisjonelt etiopisk måltid - injera. Injera er en stor, grå lefse med masse kjøtt og grønnsaker oppå. Det skal spises ved å rive av litt lefse, fylle lefsebiten med fyll og føres inn i munnen uten å være nær leppene. Alt skjer selvsagt kun med høyre hånd. Heldigvis ble det inntatt sammen med nordmenn, så det var ikke så farlig at vi dreit oss ut, brukte feil hånd, osv. Det at maten kun skal spises med høyre hånd, det er en utfordring som vi forhåpentligvis blir bedre på ute i bushen. Kaffe og dessert ble inntatt på Sheraton - Etiopias dyreste og flotteste hotell (som de vestlige turistene vi er), og Aurora synes det var helt hinsides å betale 15 NOK for en kaffe vi ellers kunne fått for 1,50 NOK alle andre steder. Men. Er man norsk i Etiopia, så er man norsk i Etiopia, og en kaffe til 15 kroner tar ikke knekken på lommeboka.
Ellers har vi vært på et Etiopisk kjøpesenter (selv om det ikke lignet et kjøpesenter - forestill deg en stor bygning med masse jalla-butikker i, og that's pretty much it) hvor vi har kjøpt en del etiopisk stæsj. Vi har også vært i en spillehall for barn, og vunnet en blyant med rosa viskelær, som vi aller nådigst gav bort til en liten unge som tigget. Apropos tiggere, så var det to unger som absolutt ikke klarte å la oss være i fred i dag, men som fulgte etter oss i ca 20 minutter og tagg konstant. Det var hardt å si nei, men det ble lettere og lettere ettersom de bare ble mer og mer irriterende og pågående.
Interessante biler finnes det flust av her nede. Taxi og bussladaer, dalmatinerbobler og biler i neonlilla og rosa? Of course! Bob Marley og alskens engelske fotballag i bakruta og sideruta? Definitivt. 95% av bilene over 20 år gamle? Jepp! Alt for mye forurensing? JA! Savner vi sånne biler i Norge? Utseendesmessig, ja! Aurora har funnet seg flere av sine fremtidige biler, og har store planer om å importere med seg fire-fem 20 år gamle biler. Håper dere gjør plass i garasjen, mamma!
Nå i kveld skal vi pakke - for i morgen bærer det ut på den etiopiske landsbygda, og vi skal være fire dager i en liten landsby ca 6 timers kjøring fra Addis Ababa. Vi gleder oss stort til alt bortsett fra hull i bakken som do. Vestlig standard? Never heard of! Nordmenn som vanligvis er der? Absolutt ikke. Gøy fordetom? Selvfølgelig! Som dere da også forhåpentligvis forstår blir vi en liten uke uten internettilgang, men vi kommer sterkere tilbake når vi igjen har stumpen trygt plassert i Addis. Håper alle dere der hjemme har det strålende, for det har vi! :-)
Lunsjen ble inntatt på en etiopisk restaurant som lignet mistenkelig mye på en vanlig random europeisk restaurant, dvs. overraskende god standard. Dog var burgeren en deeeeeeel mer krydret enn det vi pysete nordmenn er vant til. Vi vil helst ikke vite hva som var oppå burgeren - det smakte godt, det er det vi trenger å vite. Middagen ble (endelig) et tradisjonelt etiopisk måltid - injera. Injera er en stor, grå lefse med masse kjøtt og grønnsaker oppå. Det skal spises ved å rive av litt lefse, fylle lefsebiten med fyll og føres inn i munnen uten å være nær leppene. Alt skjer selvsagt kun med høyre hånd. Heldigvis ble det inntatt sammen med nordmenn, så det var ikke så farlig at vi dreit oss ut, brukte feil hånd, osv. Det at maten kun skal spises med høyre hånd, det er en utfordring som vi forhåpentligvis blir bedre på ute i bushen. Kaffe og dessert ble inntatt på Sheraton - Etiopias dyreste og flotteste hotell (som de vestlige turistene vi er), og Aurora synes det var helt hinsides å betale 15 NOK for en kaffe vi ellers kunne fått for 1,50 NOK alle andre steder. Men. Er man norsk i Etiopia, så er man norsk i Etiopia, og en kaffe til 15 kroner tar ikke knekken på lommeboka.
Ellers har vi vært på et Etiopisk kjøpesenter (selv om det ikke lignet et kjøpesenter - forestill deg en stor bygning med masse jalla-butikker i, og that's pretty much it) hvor vi har kjøpt en del etiopisk stæsj. Vi har også vært i en spillehall for barn, og vunnet en blyant med rosa viskelær, som vi aller nådigst gav bort til en liten unge som tigget. Apropos tiggere, så var det to unger som absolutt ikke klarte å la oss være i fred i dag, men som fulgte etter oss i ca 20 minutter og tagg konstant. Det var hardt å si nei, men det ble lettere og lettere ettersom de bare ble mer og mer irriterende og pågående.
Interessante biler finnes det flust av her nede. Taxi og bussladaer, dalmatinerbobler og biler i neonlilla og rosa? Of course! Bob Marley og alskens engelske fotballag i bakruta og sideruta? Definitivt. 95% av bilene over 20 år gamle? Jepp! Alt for mye forurensing? JA! Savner vi sånne biler i Norge? Utseendesmessig, ja! Aurora har funnet seg flere av sine fremtidige biler, og har store planer om å importere med seg fire-fem 20 år gamle biler. Håper dere gjør plass i garasjen, mamma!
Nå i kveld skal vi pakke - for i morgen bærer det ut på den etiopiske landsbygda, og vi skal være fire dager i en liten landsby ca 6 timers kjøring fra Addis Ababa. Vi gleder oss stort til alt bortsett fra hull i bakken som do. Vestlig standard? Never heard of! Nordmenn som vanligvis er der? Absolutt ikke. Gøy fordetom? Selvfølgelig! Som dere da også forhåpentligvis forstår blir vi en liten uke uten internettilgang, men vi kommer sterkere tilbake når vi igjen har stumpen trygt plassert i Addis. Håper alle dere der hjemme har det strålende, for det har vi! :-)
fredag 19. februar 2010
Sol, lada og risikosport
Første dag i Etiopia nærmer seg slutten, og vi (les: Aurora) er så slitne at vi ikke vet hvor vi skal gjøre av oss, ennå klokken bare er 20.00 (18.00 europeisk tid). Dag 1 har vært en spennende dag med masse inntrykk og opplevelser, og fryktelig mye mat.
Vi våknet til sol og 23 grader og visste at dagen kom til å bli bra. En innføring i landet og NMS-prosjektene ble gitt oss, og vi gikk ut av representantkontoret med hodet propfullt av ny kunnskap om et helt fremmed land. Siden gav vi oss i vei på en rundtur i Addis Ababa med to norske misjonærer, og vi har fått sett mye av byen, både på godt og ondt. En ting skal sies; Etiopia har et forferdelig trafikksystem! Det er ikke noe system på det i det hele tatt. For å komme deg frem har du to alternativer:
1) Kjøre stor bil og presse deg frem der du kan ved hjelp av å bruke hornet
2) Kjøre liten bil og legge deg rett bak en stor bil og bli der.
Det var en...realativt forvarlig tur . sett med Etiopiske øyne - men Aurora satt og tviholdt i bildøra og lukket øynene et par ganger. Morro opplevelse!
Addis Ababa kryr av morsomme biler - og Ladaer er definitivt yndlingsbilen og høydepunktet for oss. Minibusser stappes full av mennesker (sånn rundt 15 personer) og brukes som busser. Taxisjåførenene kommer som noen galinger, som resten av de etiopiske sjåførene også gjør. Folk elsker å glo på oss som er hvite, og tigging har vi opplevd nok av for de neste 10 årene. Bygningsarbeid i Etiopia er et kapittel for seg selv. RISIKOSPORT! Stillaser er bygd av tre(!), og dekket med plastikk. Skal også nevnes at bygningen som bygges gjerne er 10 etasjer høyt, og at trestillasene ruver like høyt over bakken. Du hadde ikke fått noen av oss oppi der for all verdens penger!
Det er ganske klart at Etiopisk standard ligger relativt langt unna norsk, men vi trives. På sønadg bærer det ut til prosjektområdet som ligger i Benja Nonno, på vei til Nekemte (for de som er interessert i Etiopisk geografi). Der blir vi i ca 4 dager. Vi gleder oss til ennå flere utfordringer, da det hverken er strøm eller varmt vann der. I tillegg vil det bli servert utelukkende etiopisk mat - som forøvrig er en av de sterkeste kjøkkenene i verden. Det blir bra! Som dere forhåpentligvis skjønner har vi ikke tilgang på nett i den perioden, men vi skal prøve å oppdatere når vi er tilbake i Addis, sånn rundt fredag neste uke.
- A&A.
Halve verden rundt på 17 timer
Datoen var 18.02.2010, klokka var 04.00. Vekkerklokka var ubønnhørlig, og det var bare å komme seg opp. Første fly gikk 06.05 fra Værnes, det neste gikk 10.45 fra Amsterdam. En kaffe på Starbucks ble raskt fortært, og passkontroll(er) ble forsert. Vel boksert inne på fly nr. 2 - Anders ved vinduet - forsto vi raskt at dette kom til å bli en lang og kjedelig dag. Lite viste vi da at det var innebygd playstation og TV i hvert flysete, og vi ble sittene å slå hverandre i Tetris og 4 på rad. Maten var overraskende god, og vi endte opp med å kose oss ganske greit.
Ved landing i Etiopia måtte vi gjennum visumkjøp, pass&visumkontroll, bagasjeuthenting og bagasjekontroll. Alt gikk greit, og overraskende fort. Plutselig stod vi der - alene - på flyplassen, en time for tidlig, og ventet på skyssen vår, som ennå ikke var kommet. Etter en liten time kom velkomstkomiteen - en hyggelig tysker med norsk nordlandsdialekt, som tok oss med og gav oss utsultne ungene mat. Siden ble vi tatt med til tilholdsstedet vårt for øyeblikket - NMS-kontoret i Addis Ababa. Her har vi vært siden, og her trives vi godt i hver vår bygning (haha, Hanne!) og med nordmenn rundt oss. Vi gleder oss til resten av oppholdet! :)
Ved landing i Etiopia måtte vi gjennum visumkjøp, pass&visumkontroll, bagasjeuthenting og bagasjekontroll. Alt gikk greit, og overraskende fort. Plutselig stod vi der - alene - på flyplassen, en time for tidlig, og ventet på skyssen vår, som ennå ikke var kommet. Etter en liten time kom velkomstkomiteen - en hyggelig tysker med norsk nordlandsdialekt, som tok oss med og gav oss utsultne ungene mat. Siden ble vi tatt med til tilholdsstedet vårt for øyeblikket - NMS-kontoret i Addis Ababa. Her har vi vært siden, og her trives vi godt i hver vår bygning (haha, Hanne!) og med nordmenn rundt oss. Vi gleder oss til resten av oppholdet! :)
tirsdag 16. februar 2010
Reisefeber!
Det er straks bare et døgn til jeg er på vei til Værnes og for alvor setter kursen mot sørligere breddegrader. Min aller første Afrikatur noen sinne nærmer seg med stormskritt. Hvem hadde trodd at jeg, i en alder av 17 år, skulle få lov til å dra nedover til en verdensdel som så desperat trenger vår hjelp, for å være skolens øyne og ører før vår elevaksjon og pengeinnsamling til NMS i Etiopia? En ting er sikkert – det hadde aldri jeg trodd.
Helt ærlig trodde jeg vel ikke det kom til å bli meg heller, da jeg så at muligheten bød seg. Alt jeg tenkte var; “Åh – det er noe jeg har skikkelig lyst til!” mens jeg slang inn en søknad om å få være med. Knappe 3 uker senere får jeg vite at “Hey – du skal til AFRIKA!” Helt vilt. Det å få dra nedover til et land, og til et folk som trenger vår hjelp, og virkelig få se med egne øyne hvordan forholdene er, er noe jeg alltid har drømt om. Jeg har lenge hatt et brennende engasjement for å få bukt med verdens fattigdom, for fattigdom er en av de største urettferdighetene jeg vet om. Det å nå få være en gledesbudbringer med lovnad om penger for å gjøre tilværelsen lettere – det er noe jeg gleder meg utrolig mye til.
Det å få dra til Afrika er alltid en stor opplevelse. Jeg vet denne turen kommer til å bli helt spesiell – allerede før jeg har forlatt rommet mitt her i Norge. 13 dager på tur – to 17 åringer alene i verden. Jeg gleder meg. Kameraet er allerede pakket ned, sammen med malariatablettene, og jeg lover – det kommer til å bli flittig brukt.
Hejdå, Norge – vi sees 3.mars.
- Aurora
UTAD 2010 - hvafornoe?
UTAD - Ungdom Tar Ansvar i Dag - er KVT (Kristen Videregående skole Trøndelag) sin elevaksjon, av elever, for elever. UTAD fungerer slik at hele skolen har en dag hvor hver enkelt elev jobber for å samle inn penger til en konkret sak, i tillegg til at det arrangeres små happenings, konkurranser og vaffelsalg i løpet av året for å samle inn penger også på andre måter. UTAD har tidligere hatt stor suksess med å samle inn penger bl.a. til barnehjem i Kina, og til barnehjem i Estland.
Pengene som i år samles inn går til et prosjekt i Etiopia drevet av NMS. Vi skal hjelpe til å beplante en åsside som har vært uttørket, ulevelig og ubrukelig for dyrking i flere tiår, slik at befolkningen i området igjen kan få et velfungerende samfunn og noe å leve av. Etiopia er et land hvor 45% av den voksne befolkningen er analfabeter, og hvor 23% lever i ekstrem fattigdom. Vi er stolte over at aksjonen i år skal gå til Etiopia, og håper på å samle inn nok penger til å forandre livet til mange etiopiske innbyggere. Følg aksjonen på facebookgruppen ”UTAD 2010”. Har du lyst til å bidra? Føl deg fri til å sette inn et valgfritt beløp på kontonr; 3000.23.95025
Pengene som i år samles inn går til et prosjekt i Etiopia drevet av NMS. Vi skal hjelpe til å beplante en åsside som har vært uttørket, ulevelig og ubrukelig for dyrking i flere tiår, slik at befolkningen i området igjen kan få et velfungerende samfunn og noe å leve av. Etiopia er et land hvor 45% av den voksne befolkningen er analfabeter, og hvor 23% lever i ekstrem fattigdom. Vi er stolte over at aksjonen i år skal gå til Etiopia, og håper på å samle inn nok penger til å forandre livet til mange etiopiske innbyggere. Følg aksjonen på facebookgruppen ”UTAD 2010”. Har du lyst til å bidra? Føl deg fri til å sette inn et valgfritt beløp på kontonr; 3000.23.95025
onsdag 27. januar 2010
Småpenger til overs?
Er du en av de som ikke er så fryktelig glad i småpenger? Kunne du egentlig bare tenkt deg å utrydde 50-øringen eller enkroningen? Frykt ikke! Vi i UTAD kommer med redningen din. Vi tar nemlig i mot småpengene dine med glede. Vi har plassert ut et småpengeglass ved kassa i kantina, hvor det er fritt frem å donere et valgfritt beløp til aksjonen, og samtidig benytte seg av muligheten til å kvitte seg med småpenger som bare tar opp plass i lommeboka.
Volleyballdag 21.01
KVTs årlige volleyballdag gikk av stabelen den 21.01. For første gang stilte UTAD med et kakesalg, og vi sto mesteparten av dagen og fylte skolen med lukten av nystekte vafler, delte ut smil og solgte masse vafler, kaker, boller og muffins. Vi fikk inn totalt 1100 kr i løpet av dagen.
Aksjonen er i gang!
Nå er UTAD 2010 offisielt sparket i gang. Dagene til aksjonsdagen telles ned, og vi jobber iherdig med å få alle arrangementer ferdig planlagt og klar til gjennomføring. Det er mye jobb, men utrolig mye morro. Vi har siden skolestart vært synlige i diverse sammenhenger, blant annet på to åpne dager og med vaffel-/kakesalg på KVTs årlige volleyballdag. På volleyballdagen ble det solgt vafler og kaker for 1100 kroner, noe vi er strålende fornøyde med.
Slenger ut litt bilder fra åpen dag - bilder fra volleyballdagen kommer i et annet innlegg.
Slenger ut litt bilder fra åpen dag - bilder fra volleyballdagen kommer i et annet innlegg.
onsdag 6. januar 2010
Første innlegg
Årets UTAD-aksjon på KVT vil gå til Etiopia. Vi er to elever, Aurora Lyngstad og Anders Lindgård, som vil reise til Etiopia for å oppleve forholdene der og se nærmere på prosjektet som elevene ved KVT og andre bidragsytere vil samle inn penger til.
Denne bloggen vil nok ikke være så aktiv før vi reiser 18. februar, men vi vil under oppholdet vårt forsøke å få lånt en datamaskin med en internettilkobling, så vi kan få oppdatert denne bloggen med bilder og tekst underveis.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
