Villmenn i bushen - uten dusj

Da var vi nok en gang på plass i Addis Ababa, etter 4 innholdsrike og spennende dager på den Etiopiske landsbygda. Turen vår begynte i en liten landsby ved navnet Ijaji, som ligger 4 timers kjøring vest for Addis, for de som er spesielt geografisk interesserte (hei, Geir!). Der ble vi elskverdig mottatt av synodelederen og the "project manager", og vi merket fort at vi var fremmede, og at det ikke var så vanlig at hvite mennesker var der, i og med at vi ikke kunne bevege oss utenfor husveggen uten at det kom noen små barn løpende og ropte "Ferenji, ferenji!", som da betyr franskmann eller generelt hvite mennesker. Bare dette var en opplevelse i seg selv, og vi oppdaget fort at vi kunne være til glede for ungene, og de ble helt i hundre da vi tok bilder av dem som de fikk se etterpå. Poseringer og så mange unger som skulle være med på et bilde på en gang tror jeg aldri vi har opplevd. Morro var det!
På veien fra Ijaji og ut til prosjektområdet Nonno Benja, satt vi 3 timer i en Landcruiser, og vi fikk virkelig se den erketypiske etiopiske landsbygda; stråhytter, "shithouses" (som de lokale selv sier; altså jordhus), små jenter som bar 20kg på ryggen, eselkaravaner, ku- og geiteflokker i veien og kilometervis med barn og unge som var på vei til eller fra skolen i skoleuniformer med forferdelige farger. Heldigivs hadde vi en utrolig dyktig sjåfør som kjørte, men trass i det satt vi flere ganger og måpte over hvor Landcruiseren faktisk kom seg frem. Helt utrolig. Aurora var flere ganger forberedt på at vi måtte ut å dytte bilen, men det trengte vi ikke gjøre en eneste gang - heldigvis! Elver og bratte steinbakker ble forsert, og vi var fremme i Nonno Benja overraskende fort.

Det første som slo oss når vi kom inn i prosjektområdet var den slående vakre naturen. Høye fjell, dype daler, sånne trær man ser i Løvenes Konge-filmen og stråhytter. Det hele var meget idyllisk, og vi gikk fort amok med kameraene. Det var ganske tydelig at vi med ett var kommet relativt langt ut på landsbygda - det eneste som ble servert av mat var injera (Etiopias nasjonalrett; sur lefse med kjøtt og tilbehør oppå), det var ingen dusj, og doen var et hull i bakken. Meget romantisk, med andre ord (ironi). Injeraen var god, men det ble nok litt ensformig i lengden. Aurora fikk etterhvert et relativt anstrengt forhold til injera etter 3 dager, da mageproblemene begynte å melde seg. Gleden var derfor stor da hun torsdag kveld kunne sette seg ned å spise spaghetti med kjøttsaus, etter ca et døgn med fasting, for å unngå dobesøk. Anders derimot slapp unna de verste plagene, og vendte seg overraskende fort til injeraen, og kunne stolt meddele på onsdag at han hadde spist en helt fantastisk injera med tibs (lammekjøtt) med sterkt chillipulver på, og han hadde spist opp alt - 3 måltider på rad. Forøvrig var det ikke vanlig at vi klarte å spise opp alt sammen, det var derimot en sjeldenhet, i og med at mengdene som ble servert var store og mektige, og injeraen ble konstant fylt på etterhvert som den ble litt tom.

Det første som ble gjort etter at vi var trygt fremme i Addis, det var å oppsøke nærmeste dusj. Følelsen av renhet har aldri vært så stor som da, etter 4 dager uten dusj i 30 grader og sol. Siden vi hadde vært såpass mye villmenn som det vi hadde vært, så fant misjonærene det passende at vi fikk en avslapningsdag i bassengområdet på Hilton hotell her i Addis. Der har vi altså tilbrakt dagen, og det var utrolig deilig, selv om vi merket standardforskjeller, og synes det var litt fælt at det kan være så gigantiske forskjeller innad i en by. Tross det - det var fantastisk herlig med en dag i bassenget og på solsengene med sol og varme.

I morgen går turen videre, og vi drar fra Addis til Nazareth, hvor vi skal være med på et misjonærmøte/misjonærretreat, som observatører og underholdere for ungene. Vi gleder oss, og håper vi får internett der, så vi kan oppdatere dere videre. Hvis ikke får vi internett igjen mandag kveld.